Grussykkel kontra landeveissykkel

Bukkestyre, stiv ramme og smale dekk – det stadig voksende segmentet av grussykler har mye til felles med landeveissykler. Men hva er egentlig forskjellene? Og hvorfor bør du vurdere å skaffe deg en grussykkel i samlingen?

Her går vi gjennom det du bør tenke på når det gjelder grussykkelens design og konstruksjon, fra valg av komponentgruppe til dekklaring, geometri og de siste detaljene.

Mens tradisjonelle komponentgrupper for landeveissykling kan fungere greit til noen former for grussykling, trenger du som regel litt flere gir når du skal sykle på grusen. Det ideelle utvekslingsforholdet ligger et sted mellom landeveis- og terrengsykling – med litt flere lette gir for å hindre at du begynner å spinne på løse og ujevne underlag, men samtidig nok giralternativer til at du får god flyt på de litt raskere veipartiene og i utforkjøringene.

Foruten giringen er det også en trend som går mot mer forenkling, og terrengsyklingens single krankdrev har blitt tatt imot med åpne armer. Når man i tillegg tar med i regnestykket at det trengs kraftig og responsiv bremsekraft med spaker i landeveisstil, begynner det å utkrystallisere seg et behov for noe helt nytt.

Det er her Shimano GRX kommer inn i bildet – verdens første komponentfamilie utviklet for og beregnet på grussykling. Ved å låne diverse teknologi fra terrengsyklene har Shimano her produsert en helt ny serie av utstyr basert på grussyklingens krav – inkludert dropper-setepinner og elektronisk Di2-giring!

Når du bytter til GRX fra en landeveisspesifikk komponentgruppe, vil du umiddelbart merke noen klare forskjeller, blant annet et bredere girspekter enten du velger enkelt eller dobbelt krankdrev, mer ergonomiske overhåndtak, samt bremser med mer responsiv Servo Wave-kraft i det øvre sjiktet.

Du kan velge mellom enkle drivverk med 40- eller 42-tenners krankdrev, som kan brukes med kassetter på opptil 11–42 tenner, og doble drivverk (enten 46/30T eller 48/31T) med en kassett på opptil 11–34T bak.

Servo Wave-funksjonen i GRX 800-serien av hydrauliske bremser sørger for at klossene raskt kommer i kontakt med rotorene, noe som betyr raskere og mer bremsekraft enn med typiske skivebremser for landeveien. Kombinert med rotorer på 160 mm får du da muligheten til å modulere bremsingen – eller dra på mer når iveren tar overhånd.

Dekklaringen er et moment som kan være avgjørende for hvor godt egnet en ramme er for grussykling. Noen landeveisrammer har ganske god plass mellom gaflene og stagene, slik at de kan brukes med tykkere dekk. Selv om det kan være en god løsning hvis du mangler litt penger eller plass til «N+1»-grussykkelen, bør du tenke godt igjennom hvilken bredde du skal velge.

Sykkelcrossdekk (ofte 33c) passer fint for syklister som holder seg til tørrere og litt mindre tekniske underlag, men med bredere dekk får du bedre komfort i ulendt terreng og med lavere dekktrykk.

I tillegg må du tenke på spormønsteret. Hvis du trives i søla, trenger du mer aggressive spor, mens hvis du er på jakt etter fart, bør du velge dekk med mindre spordybde.

Mange grussykler har dekklaring som en viktig prioritet, ettersom valget av dekk kan ha mye å si for kjøreegenskapene. For å imøtekomme bredere dekk på 47 mm og større har også selve hjulene blitt endret – etter inspirasjon fra terrengsyklene – blant annet med Shimano GRX-hjulsettenes økte felgbredde på 21,6 mm. Slangeløse dekk har den fordelen at de ikke punkterer så lett, og de kan brukes med lavere dekktrykk.

Foruten standard 700c-hjulsett har den mindre diameteren 650b blitt stadig mer populær blant grussyklister. Den gjør det mulig å bruke enda tykkere terrengsykkeldekk til de mest utfordrende og tekniske turene, siden de har samme hjulomkrets som 27,5-tommers MTB-hjul. Du finner hjulsettalternativer for både 700c og 650b i den nye GRX-komponentfamilien.

Bare noen små endringer i geometrien på sykkelrammene beregnet for grussykling har gjort en overraskende stor forskjell når det gjelder kjøreegenskapene og følelsen. De spesialdesignede syklene er litt mindre stive enn landeveissykler og har en litt mindre bratt vinkel på styrerøret. Kombinert med en lengre hjulbase gir dette rammene mer stabilitet i mer teknisk terreng og bedre grep på løst underlag.

Grussyklenes geometri er også designet for komfort – noe som kommer godt med på lange dager med utforsking utenfor allfarvei. En mer oppreist sittestilling sammenlignet med den mer aggressive på landeveissykler sørger for dette – og det gir deg som rytter økt kontroll i vrient terreng. I tillegg til dekklaringen er det også en annen hovedforskjell mellom sykkelcross- og grussykler: Den ene er laget for å sykles i full fart i maks noen timer, den andre for å brukes i flere dager i strekk.

Aerodynamikken er et langt mindre viktig aspekt her, ettersom utfordringene med underlaget som regel uansett innebærer at farten er såpass moderat at luftmotstanden blir lav. Det gir deg dessuten en unnskyldning for å bruke løstsittende klær!

I tillegg til store forskjeller på rammen og komponentgruppen er det også noen mindre forskjeller som kan ha ganske mye å si for hvor morsomt terrengeventyret ditt blir.

Vi vet jo at kontaktpunktene har mye å si for ergonomien på sykkelen: setet, styret og pedalene. Husk at stillingen din på lange turer i terrenget og på grusen antakelig er mindre aggressiv enn på en aerodynamisk landeveissykkel, og det betyr også at kontaktpunktene blir forskjellige. Du bør kanskje for eksempel velge et annet sete for å kompensere for en annerledes hofterotasjon som følge av en mer oppreist stilling.

Flare-styrer er også populært i grusmiljøet. De har bredere dropp enn vanlige bukkestyrer, slik at du får en mer stabil posisjon i tekniske nedoverbakker. Det er verdt å merke seg at slike styrer også gir deg mer plass til en styreveske, som kan være praktisk på turer som går over flere dager. Det finnes en rekke flarevinkler – PRO Discover-styrene er å få med enten 12- eller 30-graders flare.

Enten du velger et flare-styre eller ikke, er det praktisk å velge et noe bredere styre på grussykkelen enn på vanlige landeveissykler. Som sagt gir det bedre stabilitet og kontroll, noe som gjerne er viktigere enn eventuelle aerodynamiske fordeler man får med en smalere cockpit.

Etter min mening er det kjempeviktig å velge terrengpedaler og sko beregnet på grussykling, noe jeg tror alle som har knotet seg rundt vriene hindringer eller trasket gjennom en våt myr med landeveisklosser, kan bekrefte. Grusskoene har forsenkede metallklosser som gjør dem mye enklere å gå med, og med dobbeltsidige SPD-pedaler blir innsteg lettere, særlig når du slenger inn litt søle i det hele!

Hvis du trives med ulendt og steinete terreng, nærmere terrengspekteret av grusdisiplinen, kan det være lurt å vurdere en dropper-setepinne. Den gjør det lettere å forflytte seg fritt rundt på sykkelen i bratt og teknisk terreng uten at setet kommer i veien. Dropper-setepinner kan også aktiveres med de spesifikke spakene på bukkestyret, som GRX-spaken STI for venstre hånd (det er ST-RX810-LA) eller PRO-dropperspaken for bukkestyrer.

Så til tross for mange tilsynelatende likheter er det faktisk massevis av forskjeller – ikke bare mellom landeveissykler og grussykler, men også innenfor ulike typer av grussykling. Hver sykkel og hvert oppsett er tilpasset det aktuelle terrenget og bruksområdet, enten det er bikepacking over lange avstander i ulendt terreng eller rene terrengsykkelritt. Det som er helt sikkert, er at vi har mye å takke terrengsyklene for, og at det å velge en spesialisert grussykkel istedenfor en sykkelcross- eller landeveissykkel kan utgjøre en enorm forskjell for deg som ofte begir deg utenfor allfarvei.