En enslig syklist gjør seg klar utenfor bilen sin på parkeringsplassen ved Kronplatz-taubanen. Rett bakom de omkringliggende fjellene venter solen på å stå opp og varme opp denne kjølige høstdagen. Med sirlig presisjon gjør syklisten – Florian Nowak eller Flo – seg klar. Hver eneste detalj kontrolleres før turen han skal ut på. For det arbeiderne som suser forbi parkeringsplassen på elsyklene sine ikke vet, er at Flo snart skal prøve å sette ny rekordtid på de mange ulike underlagene rundt Kronplatz.
FKT står for «Fastest Known Time» og er et konsept som fikk fotfeste i syklingens verden i kjølvannet av covid-19-pausen. Ettersom mange ritt ble avlyst, forsøkte rytterne å finne nye måter å få stilt konkurransebehovet på. Og FKT-er utgjorde en unik form for konkurransesykling i tråd med kravet om sosial distansering. Det som begynte med et lite, tett fellesskap, har nå eksplodert.
Ironisk nok var det nettopp covid-smitte i 2022 som fikk Florian Nowak, en tidligere profesjonell landeveissyklist og Shimano Gravel Alliance-rytter fra Tyskland, til å kaste seg ut i FKT-enes verden. «Jeg måtte avlyse alle rittplanene mine da jeg fikk covid i sommer. Etter en nesten seks uker lang treningspause som følge av sykdommen var jeg sugen på et nytt mål, og det var da tanken om FKT dukket opp.» I utgangspunktet handlet det om å komme i form uten å måtte forholde seg til presset som er knyttet til ritt, men så fant Flo snart ut at FKT-er handlet om mer enn å bare feie gjennom første og beste rute.
Klokken er 07.30, og Flos sykkelcomputer piper for å fortelle at turen er i gang. Det er ingen publikummere eller offisielle startere – bare en enslig syklist som er klar for å presse seg maksimalt – klar for en beinhard kamp mot klokken for å sette en tilsynelatende vilkårlig rekord som andre kan måle seg mot. Idet Flo klikker skoene inn i pedalene, forsvinner alle tankene om forberedelsene. Alle timene med trening, ukene med covid, de sene kveldene med å bla i kart – alt blir til virkelighet idet FKT-en settes i gang og Flo ikke har annet fokus enn å sykle denne vakre runden på best mulig tid.
Memorisert statistikk blir til veipunkter, mellomtider å måle seg etter, bratte klatringer å lide seg opp og tekniske bakker å kaste seg utfor. Forberedelsene gjør at Flo nå kan bryte ned turen i kortere strekker, og for hvert pedaltråkk kommer han nærmere toppen av Kronplatz og den etterlengtede utforkjøringen ned til målstreken. Bekymringer for hva som kan skje, forvandles til full konsentrasjon på nuet – et zen-aktig fokus der syklingen er det eneste som finnes.
Det er ruten som står i sentrum for enhver FKT. Den må skille seg ut og inspirere folk til å få lyst til å prøve seg på nye rekordtider. Enten det er snakk om ikoniske traseer eller billedskjønne omgivelser, må ruten ha noe unikt ved seg som gir syklistene en tilfredsstillelse i seg selv – samt et fokus på FKT-en, selvsagt. Flo fortsetter: «Jeg bestemte meg for å gå for en ny FKT-rute snarere enn å prøve meg på en noen andre hadde satt. Det var bare mer inspirerende. Planleggingen mens jeg var isolert fra omverdenen på grunn av covid, ga meg fornyet lyst til å være ute i naturen. Det var derfor jeg valgte sløyfen rundt Kronplatz i Sør-Tyrol, siden det ikke er så langt unna der jeg bor i Sør-Tyskland, men likevel langt nok unna til å være motiverende. Dessuten kjenner jeg stedet godt fra skikjøring, og jeg var lysten på å utforske det ytterligere.» Det Flo ikke nevner, er koblingen stedet har til proffsykling – to ganger har avslutningen av Giro d’Italia funnet sted på toppen av dette berømmelige italienske fjellet.
Kronplatz er et litt unikt fjell her i Alpene. Det er riktignok ganske lavt sammenlignet med de andre toppene her, men det er forvandlet til en herlig lekegrind for alle som elsker friluftsliv, både i vinter- og sommerhalvåret. Toppen er også kjent for Lumen Museum of Mountain Photography, med dets spesielle arkitektoniske stil, og Messner Mountain Museum, som begge inngår i Flos rute. Disse bygningenes linjer skiller seg stort fra de tradisjonelle husene langs den første delen av turen. Men det er samtidig ganske passende hvordan de står i stil med de mange gondolstasjonene på toppen. Selv om dette utvilsomt er menneskeskapt, utgjør det en harmoni og en estetisk synergi med de utallige andre fjelltoppene man kan se herfra. Men Flo er ikke her for å iaktta arkitektur eller beundre utsikten idet han passerer Kronplatz med en noe mer behagelig mine enn han hadde på veien opp. Det iskalde pokeransiktet idet han kjapt drar opp armvarmerne og gjør seg klar til å suse ned utforkjøringen, vitner om hans bakgrunn i toppidretten.
Blant de som har erfaring med FKT-er, er det konsensus om at planleggingsfasen er den morsomste. For som Reese Ruland, damen bak cyclingfkt.com, sier det: «Hver eneste detalj kan gjøres noe med, slik at syklisten har alt i sin hule hånd før forsøket på ny FKT-rekord.» For førstereisgutt Flo innebar det litt av en jungel å navigere i oppkjøringen til – og i tiden etter – hans FKT rundt Kronplatz.
«Da ruten var planlagt, noe som tok litt tid, syklet jeg den to ganger for å forsikre meg om at den var perfekt. For å kunne finjustere sykkeloppsettet og treffe med både ernæringen, bekledningen og treningstiden måtte jeg gjøre meg kjent med ikke bare hver eneste sving, men også nøkkelpunktene i de bratte klatringene og de tekniske utforkjøringene.
To stykk Shimano GRX med én flaske og én gel var hovedingrediensene for Flos ferd, for han visste at selv om han måtte slite seg opp et par av bakkene på sine to rekognoseringsturer, ville utstyret og det minimale oppsette være perfekt når FKT-dagen var her. Flo fortsetter: «I etterpåklokskapens lys burde jeg har fokusert litt mer på dekkene og dekktrykket. Jeg husker jo fra min tid som proffsyklist hvor mye arbeid som legges ned med å finne det nøyaktige dekktrykket til de største rittene. I den tekniske utforkjøringen og også flere av de lange og bratte gruspartiene kunne jeg hatt litt bredere dekk med lavere trykk, for det var ingen steder på ruten hvor jeg trengte skikkelig høyt landeveistempo. Og den minimalistiske tankegangen med ikke å ha med ekstra slange eller multiverktøy? Det er enkelt: Om han mislykkes i dag, prøver han bare på nytt en annen dag.
Idet morgenrushet av østerrikske og tyske pensjonister topper seg i gondolen opp til Kronplatz, suser Flo i mål på sin FKT. Han rister løs, delvis dekket av svette og støv, og kan slå fast tiden sin: 2:49:06. Det er en tid andre skal slite med å slå, og Flo smiler fornøyd over prestasjonen et øyeblikk. Men det er ingen som jubler og ingen premieseremoni i sikte. Bare noen få personer på uteserveringen på en bar rett ved Flos målstrek som kaster et kort blikk opp fra morgenkaffen på den enslige syklisten i svart.
Da vi møtte Flo igjen etter turen, var det liten tvil om at FKT-en hadde krøpet under huden på ham. «Selv om jeg har gitt meg med konkurransesyklingen, liker jeg fremdeles å pushe meg selv. Det var det som tiltalte meg med FKT-sykling. Jeg visste at det ville bli vondt, og jeg måtte ha fokus ikke bare på klatringene, men også utforkjøringene. Det har vært interessant å oppleve FKT, og jeg sitter igjen med noe unikt. Det hadde jeg ikke regnet med på forhånd. Når man sykler ritt, får man et sluttresultat som man må reflektere litt over og lære av til neste gang. Men med en FKT kan du reflektere og så prøve igjen med det samme. Jeg liker den ideen – det er egentlig aldri over. Hvis noen kommer til Kronplatz og sykler ruten min ti minutter raskere enn meg, vil det inspirere meg til å jobbe videre for å prøve å ta tilbake rekorden. Selv om dette er en form for sykling man gjør alene, føles det som om det er et stort fellesskap rundt FKT-ene, som jeg gjerne kunne tenke meg å dyrke videre. Det passer godt med mitt motto om å skape min egen historie ved å velge hvor, hvordan og når jeg sykler», forklarer Flo.
Foruten all grublingen over hvordan små justeringer i treningen, oppsettet og detaljene kan innebære sekunder spart på Kronplatz-ruten, har opplevelsen også åpnet en helt ny FKT-verden for Flo. «Jeg har allerede begynt å se på flere FKT-er som andre har satt før meg, samt noen jeg kan etablere som nye ruter selv. Ettersom jeg er basert i Garmisch-Partenkirchen i De bayerske alper, er det flust av potensielle ruter i nærheten. Jeg er fremdeles veldig glad i konkurransesykling, men jeg tror FKT-er blir en viktigere del av sykkelplanene mine for neste år, så følg med videre», avslutter han.
Det er den perfekte avslutningen på FKT-historien – eller rettere sagt denne delen av Flos FKT-historie. For som Reece sa det da vi spurte henne ut i mer detalj om FKT-sykling, er dette noe man virkelig blir hektet på. «Det er det som er så interessant med FKT-er – det er som små unger på løkka som utfordrer hverandre til å gjøre noe fortest, bare i en litt større skala. Men etterpå er det egentlig ingen som bryr seg om man klarte bestetiden eller ikke. Jo, man får den deilige tilfredsstillelsen av å ha klart FKT-en, men den etterfølges av en uunngåelig tomhetsfølelse. Den eneste måten å få bukt med den på er å sette seg et nytt mål og finne en ny FKT å gi seg i kast med.
Takk til Sør-Tyrol turistkontor for hjelp med denne FKT-en. Du kan finne ut mer om dette fantastiske stedet her: https://www.suedtirol.info/en/newsletter