Shimano Gravel Alliance-syklist Ibai Fradejas har alltid drømt om ta grussykkelen på en rundtur til noen landsbyer som har blitt glemt av tiden. Nå har han gjort drømmen til virkelighet.
En drøm i oppfyllelse
Når vannstanden i Yesa-reservoaret går ned, åpenbarer det seg et månelandskap. Reservoaret ligger i Navarra-regionen i Spania, og jeg har alltid drømt om å kunne sykle på de gamle veiene som kommer til syne hver sensommer. Denne sommeren gikk drømmen min endelig i oppfyllelse.
Dette reservoaret har en spesiell historie som går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Den triste bakgrunnen er at byene Escó, Tiermas og Ruesta ble tømt under byggingen av demningen og reservoaret i 1962. Befolkningen ble bosatt andre steder, så i dag er disse gamle byene redusert til spøkelsesbyer.
Slike forlatte bosettinger har en helt spesiell og mystisk sjarm. Da jeg syklet gjennom disse gudsforlatte gatene, kunne jeg ikke annet enn å tenke på hvor det var blitt av alt livet som en gang yret her.
Landsbyen Escó
Denne landsbyen har røtter helt tilbake til 500-tallet, da en bølge av belgiske keltere, kjent som suessetanos, bosatte seg i området. I middelalderen ble dessuten stedet en viktig strategisk enklave med sin egen borg. Landsbyen ble ekspropriert på 1960-tallet i forbindelse med byggingen av Yesa-demningen, og deretter ble den tømt for folk.
Da reservoaret ble fylt, ble samtidig de frodigste landområdene i området oversvømt med vann, og innbyggerne her måtte flytte. Selv om landsbyen er en del av den berømte pilegrimsveien Camino de Santiago og derfor er oppført som verneverdig, er det bare ett av husene her som er bebodd i dag, og det ikke på permanent basis. Dessverre er alt annet her forfallent og forlatt.
Ruesta – stedet som er glemt av tiden
Bare den øvre delen står igjen av det som var gamlebyen, ettersom den nedre delen nå står under vann. Byggingen av demningen førte til at hele byen måtte evakueres, og frukthager og gårder gikk nedenom og hjem. Bare to naboer ble værende – og bodde her resten av livet.
Når vannstanden tillater det, som regel fra september hvert år, dukker ruinene av Balneario Viejo de Tiermas opp fra reservoaret – et gammelt bad basert på en varm kilde. Når dampen fra kilden kommer til syne igjen hvert år, vekkes minnene om regionens gamle ånd til liv. Kilden ble oppdaget tilbake i romersk tid, og mange valfarter hit hvert år for å ta for seg av vannet, som sies å ha helbredende egenskaper.
Tanker om fremtiden
I 1996 ble det gitt grønt lys for ytterligere utbygging av reservoaret. 2097 nye hektar skulle bli satt under vann, noe som ville gjøre reservoaret tre ganger så stort. Mange blant lokalbefolkningen mener det allerede hadde skjedd i Escó og Tiermas. Byene ble ikke satt under vann, men fremtiden deres var forseglet. I dag er utbyggingen lagt på is, men historien om de forlatte landsbyene står igjen.
Del denne artikkelen
