Når man prater med ultra-syklist og Shimano Alliance-medlem Josh Ibbett, er det egentlig lettere å spørre hvor han ikke har vært og syklet grussykkel, enn hvor han faktisk har vært. Frem til nylig ville det svaret ha inkludert Alentejo, en avsidesliggende kyststripe omgitt av hveteåkre og villblomster i det sørlige Portugal som sjelden dukker opp på radaren til folk. Vi tok en prat med Josh for å finne ut hva som lokket ham til disse mindre kjente grusveiene, og hvorfor han har planer om å dra tilbake dit.
«Hvis du liker å suse gjennom landskapet over lange avstander med en hale av støv etter deg, er dette stedet for deg» – Josh
Men hvor er vi, egentlig?
Alentejo er en region i det sørlige Portugal bestående av tørre sletter i innlandet og en lang kyststripe mot Atlanterhavet. På portugisisk betyr navnet «bortenfor Tejo», hvilket henspiller på elven som renner gjennom landet fra grensen mot Spania og ut i havet ved Lisboa.
Her finner man Portugals kanskje roligste kyst – i skarp kontrast til den turistbefengte Algarvekysten lenger sør. Og drar du innover i landet vekk fra den vakre kysten, oppdager du raskt at det er tørt og karrig her. Alentejo er en landlig og relativt lite utviklet region sammenlignet med resten av landet. Det er bare noen få større byer her, hvorav den vakre romerske byen Evora er størst. Og tallene beviser det: Sett i forhold til Portugal for øvrig er befolkningstettheten i Alentejo lav. Dette har tradisjonelt sett vært en jordbruksregion, men mange i den yngre generasjonen har tatt seg jobb i og flyttet til storbyene og andre kystområder. Resultatet er at Alentejo nå kan skilte med behagelig lite trafikkerte landeveier og et vidstrakt nettverk av øde traktorveier på kryss og tvers.
«Øde traktorveier = himmel for grussyklister»
Hvis du liker å suse gjennom landskapet over lange avstander med en hale av støv etter deg, er dette stedet for deg. Studerer du kartet nøye, vil du se at det ved siden av de fleste veiene her går traktorveier parallelt, så det er ikke vanskelig å sette sammen en rute dit du har tenkt deg. Er du heldig, går ruten rett forbi en vingård hvor du kan ta en forfriskende pause. Og hvis ikke finner du uansett en liten bar eller kafé som serverer «Plato del Dia» (dagens rett) i hver eneste landsby her. Maten gjenspeiler livsstilen i regionen – den er enkel og ukomplisert, laget for å fylle magen, enten det er midt i eller etter en hard arbeidsdag. For grussyklister innebærer dette praktiske matstasjoner underveis på en lang dag på sykkelen. Og nevnte jeg at du får en øl for én euro her?
Hva annet enn traktorveier og mat har stedet å by på?
Graver du litt dypere, vil du også finne noen historiske godbiter til å krydre grusturen med. Når du har fått med deg obligatoriske severdigheter som romerske ruiner og annet på UNESCOs verdensarvliste, kan du gå videre til noen enda mer fascinerende og mørkere levninger. Ved breddene av elven Guadiana ikke langt fra grensen til Spania ligger nemlig gruven Minas De Sao Domingos, hvor romerne i sin tid utvant sølv. Deretter fikk gruven nytt liv som kilde til kobbermalm under Det britiske imperiets storhetstid på slutten av 1800-tallet. På sitt mest produktive dekket denne enorme gruven nesten hele Storbritannias kobberbehov. Og siden kobberet ble fraktet sjøveien, bygget portugiserne en drøye 17 kilometer lang jernbane herfra. Dessverre var gruvedrift på denne tiden sjelden bærekraftig, og den voldsomme utvinningstakten førte til at gruven til slutt gikk tom for kobber. Det eneste som står igjen av den i dag, er smelteverket og et uthulet landskap. Heldigvis er naturen godt i gang med å gjenopprette stedet tilbake til fordums prakt, og dessuten er det nå isteden 17 kilometer med førsteklasses grusvei på stedet.
Ok, du har overbevist oss om Alentejo. Hvordan kommer vi oss dit?
Selv om det er enkelt å ta seg til Alentejo med tog fra Algarve og Lisboa, lar du en stor mulighet gå fra deg hvis du ikke pakker med deg det du trenger på grussykkelen og bruker tid på å utforske stedet. Det er bare å sette av tid i kalenderen og planlegge en tur. Sammenlignet med resten av Portugal er det ganske billig her – og dessuten også mye vakrere i min mening (selv om det utvilsomt kommer en god del vind inn fra Atlanteren). Etter å ha syklet mangfoldige kilometer her over mange dager føler jeg definitivt at jeg har sett en mer autentisk side av Portugal. Utenfor høysesongen har dette stedet mye å by på for deg som vil oppleve dette landet litt utenfor allfarvei.
Del denne artikkelen
