Fartsfylte grusritt blir stadig mer populære, men vi er fremdeles på et tidlig stadium av denne disiplinen, så man vet ikke alltid riktig hva man har i vente idet man trekker startnummeret over hodet.
Vi ønsket å rette opp det noe stereotypiske bildet folk har av grusritt – med soveposer og øldrikking – så vi tok kontakt med Shimano Gravel Alliance-rytter Dalila Lecky for å få hennes beste tips om britiske grusritt, lære hvordan man presser seg gjennom tre timer med intens konkurransesykling, og finne ut hvordan det er å få blodsmak i munnen i de ulike typene av ritt denne delen av sporten har å by på.
«Når folk flest tenker på grusritt, går nok tankene til bikepacking og enorme avstander», begynner Dalila, som har syklet utallige grus- og sykkelcrossritt rundt om i Storbritannia. «Folk tenker at det dreier seg om hundrevis av kilometer over flere dager og netter, hvilket krever at man må kombinere sykling i høyt tempo over ulike typer terreng med en evne til å fungere med altfor lite søvn. Historiene man hører fra ritt som det, er nesten sagnomsuste, og disse rytterne har blitt berømt for å ha vist at de kan hanskes med alle de vanskelige forholdene som er garantert å dukke opp i disse rittene.»
Men de rittene er bare en liten del av hele bildet.
Battle on the Beach – grusritt kan være så mangt. Det finnes ritt med alle slags formater, lengder, terreng, underlag og atmosfærer. Mens konseptet «strandritt» er veletablert i Benelux-landene, regnes det som «grus» andre steder
«Selv om disse ultra-endurance-rittene er fristende – for hvem vil vel ikke teste ut både potensialet sitt og grensene sine? – så passer de simpelthen dårlig for folk som lever et vanlig liv med en vanlig heltidsstilling. Ikke bare måtte man brukt ferien sin for å kunne deltatt i sånne lange ritt, men man jo også sette av den nødvendige tiden til å trene seg opp til dem. Enkelte klarer å sjonglere hverdagen og få det til, men jeg for min del blir fort litt utbrent av det. Fordelen med de kortere rittene er rett og slett at man ikke trenger å sette av så enormt mye tid.»
King’s Cup, som ofte også er arena for det nasjonale britiske grusmesterskapet, er en landeveisryttervennlig og behagelig grusrute som er designet for fart.
Så hvilke andre muligheter finnes det for folk med en hektisk hverdag?
Nummer 1: Grinduro – arrangeres over hele verden.
Dette er endagsritt på rundt 90 km som inneholder 4–5 temposeksjoner på noen kilometer hver. Resten av dagen går i et sosialt tempo, der man kan sykle side om side med venner og kose seg. Og så må vi selvsagt også nevne festivalfølelsen som venter ved hvert eneste stopp og tilbake i start- og målområdet. Med Grinduro-ritt er det kjempeenkelt å dra hjemmefra på fredag kveld, sykle rittet på lørdag, og så være hjemme igjen på søndag, i god tid før neste arbeidsuke. Opptreningen til et Grinduro-ritt kommer i stor grad an på hvor seriøst du har tenkt å ta det, noe som leder oss til et annet aspekt av de kortere grusrittene: Det finnes alltid et felt av deltakere som ikke er der for racingen i det hele tatt, men som gjør det mer for kosens skyld. Og hvis du har tenkt å kjempe i teten, er temposeksjonene bare på rundt 2–12 minutter, så det er enkelt å innlemme dem i ditt vanlige treningsregime.
Foto: Dan Monaghan på Grinduro Wales
«Party-pace»-ryttere tar temposeksjonene i samme fart som de ville gjort på en vanlig dagsøkt, mens de helt i front presser seg maksimalt i kampen om pallplassene og en av de unike Grinduro-trofeene. Jeg inngår nok blant de sistnevnte, selv om jeg har til gode å komme på pallen ennå! Det som er så supert med Grinduro og matstasjonene underveis, er at man får plass og anledning til å ta det med ro uten å føle at du havner i bakevja og helt tydelig blir frasyklet. Dette er nemlig en stressfaktor som jeg har følt på tidligere i flerdagsritt der hver eneste rytter er utstyrt med en GPS. Da har jeg fulgt med på kartet for å se hvor de andre prikkene er, og så har jeg følt at jeg må presse meg enda mer for at ikke folk skal merke at jeg har sakket akterut. Jeg for min del er ikke noe glad i denne typen press, men på Grinduro-arrangementer slipper man dette ettersom sporingsbrikkene her bare brukes til å registrere temposeksjonene. Så i teorien kan du ligge helt sist hele dagen og likevel vinne!
Viktig å vite før et Grinduro-ritt:
- Gir: Tenk på de bratte klatringene og behovet for høy fart i temposeksjonene, noe som fordrer en bredere girutveksling.
- Hjul: Valget av hjul og dekk er viktigere enn girene her. Du bør ha 700c-hjul som er opptil 42 mm brede. Spormønsteret kommer an på terrenget, så undersøk det før du tar valget.
- Og det samme gjelder for dekktrykket – sjekk værmeldingen. Det lønner seg med lavere dekktrykk og kraftigere mønster hvis det er mye vått underlag, men vær klar over at det vil gi deg lavere fart på grusen. Og slangeløst er et must for deg som skal kappsykle!
Foto: Dan Monaghan på Grinduro Wales
Kampen om trofeene: Grusritt på elitenivå
I den andre enden av grusrittskalaen finner vi arrangementer som UCI Gravel World Series og det britiske nasjonale mesterskapet, som nylig ble avholdt under King’s Cup Gravel. Jeg har ikke snakket om min erfaring med King’s Cup Gravel etter at jeg deltok der, og det er hovedsakelig fordi det var 70 kilometer med den tøffeste racingen jeg noensinne har opplevd, og jeg var utrolig dårlig forberedt. Jeg husker at jeg sto på startstreken og så meg til venstre og høyre, hvor det var flust av proffer og eks-proffer. Da forsto jeg at dette kom til å bli smertefullt. Det var nesten tre timer (mye kortere for vinneren!) med beinhard terrengsykling, ingen muligheter for pustepauser, og nesten ingen tid til å få i seg næringen jeg hadde med meg i lommene på sykkelbuksen. Men rittet ga meg iallfall litt dyrekjøpt lærdom: For det første at jeg foretrekker langt mer tekniske løyper. Og for det andre at jeg må trene og forberede meg mye bedre til ritt av den lengden og typen – det holder ikke bare med mine vanlige terrengøkter som oppkjøring (noe som virker utrolig selvsagt nå i ettertid).
I 2023 er det en UCI World Series-runde i Skottland hvor jeg antakelig kommer til å stå på startstreken.
Viktig å vite før et grusritt på elitenivå:
- Gir: Hvis det er snakk om et endagsritt – og særlig i et mesterskap – bør du vurdere en tettere girutveksling bak med et smalere spekter hvis det er snakk om en flatere løype med mer fokus på fart enn på kontrollert porsjonering av krefter i bakker.
- Hjul og dekk: Her kan det være lurt å velge noe litt lettere, ettersom det er en alt-eller-ingenting-mentalitet i disse rittene. Får du mekaniske problemer, er du uansett ute av dansen, så det er ikke noe poeng i å gjøre sykkelen mer robust i form av løsninger som veier mer.
Foto: Phil Gale / Emmie Collinge
Strandritt er litt som grusrittenes ukjente fetter
Et beinhardt ritt på et par timer i frisk walisisk vind er mer min greie. «Battle on the Beach» er et 45 km langt arrangement på sand som avholdes tidlig om våren. Og jeg simpelthen elsker det! Men det er ikke bare en styrkeprøve – du trenger også rimelig god teknikk på sykkelen. Variasjonen av sykler man finner her (grus, MTB, CX og til og med noen fatbikes) gir et godt bilde av de mange ulike forholdene man støter på i løpet av løypa. Og hver av deltakerne velger den sykkelen de mener ville fungere best for dem. Det stadig skiftende underlaget, behovet for å gå av sykkelen og løpe iblant, samt valget mellom hvorvidt man skal sykle de sandete utforkjøringene i full fart eller mer kontrollert, gjør at dette er et ritt hvor man må regne med noen pauser til å hente seg inn igjen. Dette er definitivt en type ritt som passer bedre for mine ferdigheter og tiden jeg har tilgjengelig til trening. Og jeg kommer definitivt både til å sykle det igjen og anbefale det til alle som liker litt #underbiking.
Viktig å vite før et strandritt:
- Gir: Tett utveksling, ettersom rittene stort sett er flate og går på sand.
- Hjul: Velg så aerodynamiske som mulig.
- Dekk: Store og med lavt trykk! Glatte dekk fungerer fint, men velg helst så brede som mulig. (Vi vet det høres rart ut med et aero-oppsett, men det danner seg store klynger på stranden.)
- Etter rittet: Sand og saltvann tærer på komponentene, så sørg for å vaske og smøre opp sykkelen så fort som mulig. Sjekk bremseklossene, ettersom sanden gjør at de slites fort.
Foto: Phil Gale
Og etter mørkets frembrudd …
Det som er så fint med disse rittene, er at de ikke bare går på dagtid. I London finner du for eksempel noen herlige arrangementer som går til alle døgnets tider. Et av disse er et kveldsritt kalt Muddy Hell. Det er riktignok snakk om sykkelcross, så det er teknisk sett ikke grus. Men hvis du leter godt, finner du grusversjoner på kalenderen også. Korte, raske og ville – det er den beste måten å beskrive dem på. For alle med vanlig 8-til-4-jobb er disse rittene en ideell måte å koble av på med en aktivitet som kombinerer vår alles favorittsport og litt hyggelig sosialisering.
Mitt beste tips: Gode sykkellys og terrengdekk.
Et blikk på rittsesongen 2023
I løpet av de siste par årene har jeg innsett verdien av endagsritt som en fin flukt fra hverdagens mas og kjas, så jeg har plottet inn noen av dem på kalenderen for 2023 allerede. Og jeg er rimelig sikker på at det vil gi meg den motivasjonen jeg trenger for å holde meg i toppform.
Jeg har også tatt meg litt ekstra fri fra jobb i sommer og meldt meg på mitt første ultra-endurance-grusritt.
Det er ikke godt å si hvordan det vil gå, men det er alltid moro å prøve nye ting på to hjul.
Battle on the Beach – www.battleonthebeach.co.uk
Del denne artikkelen
