I en alder av 30 år har Shimano Gravel Alliance-rytteren Saoirse Pottie «funnet sin gjeng». En av grunnnleggerne av Bikepacking Buds, som har base i Storbritannia, deler sin historie om hvordan kraften som ligger i et fellesskap, kan forvandle livet ditt.
Jeg trodde at jeg hadde forelsket meg i grussykling fordi det åpnet øynene mine for steder jeg ikke ante at eksisterte. Men grussykling har åpnet for mye mer enn bare noen nye ruter. Det har fått øynene mine opp for et helt fellesskap.
I fjor la jeg ut en forespørsel på sosiale medier om noen ville bli med meg på en bikepacking-helg i januar. Dette skulle være en del av en utfordring om å campe utendørs hver måned i løpet av året. Responsen fra nettfellesskapet var overveldende – nesten 30 personer møtte opp for å campe.
Rundt et leirbål med nye venner snakket vi om hvordan en enkel handling kunne bidra til å skape kontakt mellom så mange mennesker. Det var tydelig at bikepacking vekket enorm interesse, men en hindring for mange var å finne noen andre å gjøre det sammen med.
På grunnlag av disse samtalene bestemte fire av oss (jeg, Liv Rubene, Itzi Aldecoa Tamayo og Cat Green) oss for å etablere Bikepacking Buds, et fellesskap der folk kan dele turer og få kontakt. Teamet vårt med frivillige har siden den gang vokst til elleve personer!
Et år senere samlet over 60 personer seg for å feire Bikepacking Buds-fellesskapet. Vi samlet oss fysisk for en helg full av foredrag, workshops, mekanikerøkter og grusturer i vakre New Forest i sør-England. Stemningen var elektrisk. Det var så mange der som representerte forskjellige fellesskap fra hele Storbritannia, og mange andre frydet seg over å finne ut om disse fellesskapene for første gang.
Zara Bellos og Diane Mulholland drev morgenmekanikerøkter (Morning Mechanics Sessions). I tillegg til at de lærte oss hvordan man justerer girene og dermed ga oss en ny og nyttig ferdighet, delte de historier om fellesskapsprosjektene de samarbeider med, og forklarte hvorfor de er så lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap.
Zara forlot en TV-produksjonskarriere for å lære å bli sykkelmekaniker fordi hun ville legge til rette for at flere kunne prøve sykling og oppleve gleden det hadde gitt henne. Nå jobber hun for The Bristol Bike Project, som i tillegg til andre prosjekter hjelper til med å reparere brukte sykler og finne nye hjem til dem hos marginaliserte personer i lokalsamfunnet.
Dianes interesse for sykkelmekanikk begynte under pandeminedstengningen, da hun ble besatt av å utforske flere grusruter rundt London. Etter hvert som hun reiste lenger hjemmefra, ville hun lære mer om å reparere sykkelen, og hun meldte seg på et kurs fra Vicky Balfour, som leverer mekanikerøkter kun for kvinner.
Kurset ga Diane selvtilliten hun trengte for å våge seg lenger hjemmefra og fortsette å lære mer om sykkelmekanikk. I år har hun grunnlagt Daisy Chain Mechanics, som har som mål å fortsette å skape vekst i bevegelsen ved å dele kunnskap via nettbaserte og fysiske mekanikerøkter.
Vi satt alle rundt leirbålet og fortalte historier på fredagen. Eilidh Ogden, Alice Baddeley og Ellie Reynolds snakket om å sprenge grenser, om eventyrene sine og om hva de hadde lært av dem. Eilidh fortalte historier om soloturen hennes fra Kairo til Cape Town – hun fortalte om å bli jaget av elefanter, eskortert av politiet og om opplevelser der fremmede hjalp henne på forskjellige måter.
Alice delte noen anekdoter fra «Rundt kanten på 80 dager»-eventyret sitt – hun syklet 7767 kilometer rundt hele Storbritannias kyst – og Ellie snakket om veien sin til Ironman-verdensmesterskapet og planene hun har om å ro over Atlanterhavet i år. Vi kjente oss igjen i de morsomme og oppriktige historiene de fortalte. De fikk oss til å tro at alt er mulig, og de satte i gang samtaler – plutselig begynte andre å hviske om de sprø drømmene sine, og det var fantastisk!
Rundt et stort fellesmåltid på lørdagskvelden hadde vi en ny serie leirbålsamtaler. Denne gangen handlet det om kraften som ligger i fellesskap, og panelgjestene var David Charles fra Thighs of Steel, Zara fra The Bristol Bike Project (nevnt ovenfor) og Pat Wires fra New Forest Offroad Club.
David fortalte oss om hvordan Thighs of Steel hadde forvandlet seg fra et enkelt mål om at to kvinner skulle sykle og samle inn penger til et godt formål, til en årlig fellestur fra Glasgow til Aten. Mobilisering av fellesskapet bidro til å legge til rette for handling og spre et budskap, noe som har ført til at de har samlet inn utrolige 650 000 GBP til ideelle organisasjoner på grasrotnivå som hjelper flyktninger.
Pat snakket om hvordan New Forest Offroad Club ble til, og om hvordan det å sykle med dem hadde berørt livet hens. Dette ble etterfulgt av at flere blant publikum nevnte andre inkluderende grusklubber overalt i Storbritannia, og at de delte lignende personlige og hjertevarme historier. Da panelgjestene ble bedt om å sammenfatte hva som gjorde fellesskapet deres til noe helt spesielt, delte alle historier som samlet seg om samme poeng: en følelse av tilhørighet med, forståelse for og sympati med andre.
Foredragene og workshopene lå inneklemt mellom ren glede og latter mens vi tråkket gjennom New Forest på syklene våre. Vi stoppet for å ta bilder av dyrene, delte snacks og tok til og med en forfriskende vinterdukkert i elven. En sykkeltur i New Forest ville ikke ha vært komplett uten å stikke innom Woods Cyclery for å varme oss på den legendariske kaffen de serverer!
Jeg forlot helgeturen helt utslitt, men sprudlende av entusiasme og inspirasjon.
Bikepacking Buds har oppnådd mye mer enn jeg trodde var mulig. På mindre enn et år har vi lagt til rette for 30 bikepacking-turer med fellesskapet, for over 200 personer. Vi har laget en podcast som feirer historier fra fellesskapet, og vi deler kunnskap og ekspertise gjennom månedlige nettseminarer og blogginnlegg.
Ikke noe av dette ville vært mulig alene – det krever faktisk et team på elleve utrolig entusiastiske og hardtarbeidende kvinner som villig ofrer av fritiden sin for å hjelpe. Hvis du dykker dypere, finner du en hel hær av folk som hjelper oss ved å fortelle venner om oss, tilby råd og veiledning, dele ekspertise, låne ut utstyr – listen bare fortsetter og fortsetter. Det er hardt arbeid å bidra til å utvikle et fellesskap, men det har forvandlet livet mitt.
Jeg har sett at folk har gått fra å være nervøse før sin aller første overnattingstur, til å være fulle av selvtillit, forelsket i bikepacking og opprømte for å planlegge egne turer.
Gjennnom hele helgen ble jeg påminnet om hvor utrolig flott det er å dele noe som gir deg mye glede, og å se at andre går gjennom samme utvikling. Grussyklingsfellesskapet i Storbritannia er noe helt spesielt. Det har utviklet seg etter prinsipper som ikke skiller folk basert på bakgrunn, bankkonto eller kropp, men som fremmer inkludering, smil over mil, kontakt med naturen og bedre tilgjengelighet.
Som 30-åring føler jeg endelig at jeg har møtt min gjeng, og jeg er veldig takknemlig for det.
Finn ut mer om Bikepacking Buds her.
Tekst: Saoirse Pottie
Bilder: Sarah Hewitt
Del denne artikkelen
